Mengdeberegningsverktøy
Klikk på for mer informasjon om hvordan du fyller ut boksene.
Dataleverandøren er ansvarlig for alle angitte verdier.
Programmet legger til 4 % til det estimerte utslippet og runder opp til nærmeste fullpakke.
Antall vegger som skal beskyttes mot fukt
Om det er samme dybde på veggene rundt hele bygget, oppgi den ene veggens høyde. Dersom det er varierende høyder angi antall vegger med ulik dybde. Noen ganger bør en dele opp en vegg i flere deler på grunn av ulike dybde på veggen. F.eks. en vegg med 3 forskjellige dybder behandles som av mengdeverktøyet som 3 vegger. Beregningsverktøyet kan hånter inntil 20 forskjellige verdier.
Type tilbakefyllingsmasser
Beskriv type jord som skal brukes i tilbakefyllingen. Tilbakefyllingen skjer ofte med eksiterende oppgravde masser (se arbeidsinstruksjonen).
Forutsetninger for lettere jordmasser som sand- og morene masser
Mengdeberegningen basers på att jorden ligger over grunnvannspeilet.
Densitet = 19 kN/m³
Friksjonsvinkel = 0,31
Forutsetninger tunge jordmasser som leirejord
Densitet = 17 kN/m³
Belastnings styrke = 15 kPa
Pakking av fyllmasser
Beskriv om tilbakefyllingen skal komprimeres mekanisk med markvibrator eller manuelt.
Fuktbelastning ved bunnsålen
Stor fuktbelastning er når konstruksjonen er fundamentert direkte på sjaktbunn uten tilførte drenerende, kapillærbrytende og isolerende sjikt Dette var en vanlig måte å bygge på frem til og litt ut på 1970-talet. Fundamentering medfører stor fuktbelastning på nederste konstruksjonsdeler under ifra, og fukt skader på nederste halvmeteren på kjellerveggens innside.
Man kan si at bygget "står med føttene i vann"
Fundament støpt direkte på fjell eller liten undrsprenging regnes også som konstruksjon med stor fuktbelastning.
Liten fuktbelastning er når kronstruksjonen er fundamentert på kapillærbrytende lag så som pukk eller natursingel, eller på isolasjon. Blev mer vanlig fra mitten av 1970 talet og fremover.
PS! Dette er langt fra gjeldende for alle bygg og en vurdering må gjøres i hvert enkel tilfelle.
Tykkelse på ISODREN skive
100 mm Tykkelse gir en veldig bra fuktsikkerhet og varmeisolering. 200 mm oppfyller kravene i TEK10 OG TEK17 med tanke på energisikring. Med 200 mm får du alltid dobbel dreneringskapasitet, enda større uttørkning av veggen og lavere energiforbruk, sammenlignet med 100 mm.
Dreneringsrør
Hvilken type kum som dreneringsvannet skal ledes til henger sammen med muligheten til sikker avledning av dreneringsvannet fra bygningen. Vi har tatt frem noen løsninger som kan fungere i mange av de vanligste tilfeller.
Pumpekum
Brukes når selvfall ikke fra kummen ikke er en mulighet.
Kum uten pumpe
Brukes når selvfalsledning kan benyttes fra kummen.
Kum med sanfang (husdreneringskum) med vannlås for tilkopling til offentlig ledningsnett
Tilkoplingspunktet på den kommunale ledningen skal ligge min. 150 mm lavere enn drensledningens vanngang (underkant av drensrøret) m.a.o toppen av den komunale ledningen skal ligge 150mm lavere en drenledningens underkant. Kummen skal ha vannlås for å hindre evt. lukter fra det offentlige nettet. Ny tilkopling på offentlig ledning er søknadspliktig.
Tilkobling til lavere terreng eller grøft
På sokkeletasje bygg kan vannet slippes ut på bakken, da bakken er lavere på den ene siden av bygget. Behov for dreneringskum er ikke nødvendig, men det anbefales å installere en innspeksjons/dreneringskum på drensledningen. Dersom man bruker en 400mm kum kan man enkelt gjøre det om til en pumpekum dersom det skulle være behov i fremtiden. Finnes en grøft som kan brukes for avledning legges rør ut i grøften. Sørg for at ikke skadedyr/jordrotter kan krype inn i rørets åpning.
Tilkopling av drensvann til overvannsmagasin kassetter eller steinkiste.
Å bruke overvannsmagasin på drenledningen forusetter at grunnvannspeilet ligger betraktlig lavere en dreneringsnivået. Som oftes innebærer det at man må bruke en pumpekum som pumper vannet opp til et høyere nivå der en magasin kan installeres. Alle magasin må plasseres min. like langt fra bygget som "sjaktdybden x 1.5", og alltid på den natulige avrenningssiden (se fig 1 under overvannshånteringen).
Egen løsning
Ingen produkter vil bli foreslått.
Overvannsavledning
Å ta vare på overvann fra tak og terreng er viktig for både fuktsikkerhet, og i noen tilfeller for å begrense risikoen for setninger på grunn av at leire tørker ut.
Under har vi utviklet løsninger for de vanligste tilfellene.
Utkaster på bakken
Dette er den vanligste løsningen, historisk sett. Det er en god og billig løsning, der det er mulig å styre vannet bort fra bygningen på terrenget uten at vannet risikerer å belaste bygningen. Normalt brukes såkalte rennedal steiner, som er lett å kontrollere for funksjon og vedlikehold. Lengden på rennedalen skal være minst 1,5 x gravedybde. Regn ut antall steiner, husk at rennedalen alltid starter med en
U-stein. Ved terreng med motfall anbefales IKKE denne løsningen.
For å forhindre at vann synker raskt ned i bakken ved siden av huset, må minst 0,3 m av den øverste jorda tilbakefylles med "tette" masser, dvs. ikke drenerende som grus og pukk. Se kapittel 7 tilbakefylling.
I de første årene etter tilbakefyllingen er det viktig å sjekke at fallet på bakken vekk fra huset opprettholdes (minimum helling: 1:20, minst 2,0 m ut fra husets liv). Det er alltid fare for at massene synker sammen og fallet på bakken avtar og i verste fall begynner å helle innover mot huset.
Se Arbeidsinstruksjonen 1.1. Arbeidsinstruksjon 012022.pdf
Tett ledning til overvannskassett eller steinkiste
Når man vil unngå avledning av vann på terreng, er tilkobling til overvannsmagasin en mulig løsning. Overvannsmagasin skal være dimensjonert i henhold til den til takflaten, og i tillegg til det regnet man vil at den skal kunne magasinere
Utførelse
Overvannsmagasinet skal plasseres høyt oppe i bakken med horisontal bunn,se figur 25. Bunnen av overvannsmagasinet skal ikke være mer enn 1,2 m under bakken for å fungere effektivt. Flere separate overvannsmagasiner er alltid bedre enn å konsentrere alt vannet i et større overvannsmagasin. Over og på sidene av overvannsmagasinet dekkes det med en klasse N2 filterduk, se figur 25. For å hindre at vann fra overvannsmagasinet renner inn mot huset, må jordmasser i tilbakefyllingen mellom hus og overvannsmagasinet være "tette", ikke drenerende som grus og pukk. Dette gjelder også fyllingen rundt overvannsrøret, mellom taknedløpet og overvanns magasinet.
Terreng overflaten må alltid falle vekk fra bygningen
Overvannsmagasinet kan utføres med overvannskassetter eller pukk, såkalt steinkiste. En steinkiste må være omtrent tre ganger så stor for å imøtekomme samme volum vann som overvannskassett, da pukken/steinene opptar 2/3 av volumet.
Plassering av overvannskasseter og steinmagasine, se fig 3-6.
Overvannskassetter
Vi har to modeller av overvannskassetter i vårt sortiment; en ikke-kjørbar (volum 200 liter) som kan brukes under grønne områder, samt en sterkere, som brukes under kjørearealer (volum 430 liter).
NB! Over kjørbare overvannskassetter må overbygningen dimensjoneres i henhold til trafikkbelastningen.
For å bestemme hvor stor takflate hver kassett kan håndtere, har vi brukt et gjennomsnittlig volumregn på 7,3 mm.
Ofte kan kassettene håndtere mer, fordi bakken nesten alltid absorberer noe av vannet mens regnet pågår. Porøse jordarter absorberer vann raskere enn tette, som f.eks leire. Hvis man vil ha en løsning som kan håndtere større regn og/eller større takflater, brukes flere kassetter etter hverandre.
Bruk følgende formel;
Beregn overvannskassett: Regn (mm) x takoverflate (m2) = størrelse på overvannskassett i liter.
Steinkiste: Bruk pukk eller lignende, steinstørrelse fra ca. 8-10 mm opp til 32 mm. Det er mulig å bruke større størrelser, men det kan da kreve maskin for å håndtere steinmaterialet.
Beregn steinkiste: Regn (mm) x takoverflate (m2) x 3 = steinkistestørrelse i liter.
En steinkiste fylt med pukk blir tre ganger større ettersom volumet av vann den holder er omtrent tre ganger mindre.
Figur 2 Se arbeidsinstruksjonen 1.1. Arbeidsinstruksjon 012022.pdf
Fig. 3 Se arbeidsinstruksjonen 1.1. Arbeidsinstruksjon 012022.pdf
Egen løsning
Ongen produktalternativer kommer opp
Lengde (m)
Oppgi lengde på veggene, eller summer hele lengden som skal graves opp og isoleres.
Veggdybde 1 (m)
Veggdybde 1 er målet fra bakkenivå til underkant konstruksjon. Om terrenget faller langsetter veggen sjekk veggdybde 2. Dersom veggen ikke er gravd opp slik at dybdener målt, kan illustrasjonen under være en god hjelp til å estimere dybden
Gjør følgende:
1. Mål fra kjellergulvet opp til underkant av et vindu. (X)
2. Mål avstanden på utsiden fra vinduets underkant ned til bakkenivå. (Y)
3. Beregning av konstsjonsdybdener: X-Y+0,35 (såle og gulvtykkelse)
Veggdybde 2 (m)
Veggdybde 2 oppgis når terrenget heller langsetter veggen og måles fra underkant konstruksjon til terrengnivå.
Grunnsåle (m)
Konstruksjonenes utforming varier og har enten rett vegg uten sålekant eller utstikkende sålekant
Rett vegg uten sålekant: Ingen verdi oppgis
Utstikkende sålekant: Oppgi hvor mye sålen stikker ut utenfor veggen i meter. Eks. 0,15 for 15 cm utstikk.
Terrenget falle inn mot bygningen
På de sider av huset som har terreng som faller inn mot bygningen skal ISODREN SIKKERHETSDUK brukes. ISODREN SIKKERHETSDUK brukes også hvor dybden på grøften er større enn 3 meter og om det av andre grunne er stor tilsig av vann i eller på terrenget
RENNE HELLE TYP U
Renne helle typ U, 350x350x80/65 mm.
Utkaster på bakken
Den vanligste måten gjennom tidene. En bra og billig løsning hvor man kan styre vannet vekk bra bygningen på bakkens overflate med fall vekk fra bygningen. Ofte brukes renne heller til å kontrollere vannest vei vekk fra bygget. Hellene hindre også at det danner seg vannrenner i overflaten. Dette er en enkel måte å kontrollere og vedlikeholde funksjon. Lengden på rennen skal være gravedybde x 1.5. Beregn hvor mange heller du trenger, begynn med en U-stein.
Dette er IKKE en løsning som skal brukes når terrenget faller inn mot bygningen.
For å hindre at vann kjapp trekker ned inntil grunnmuren må den øverste delen (0,3-0,5m) av tilbakefyllingenmassene bestå av "tette" ikke drenerende masser. Dette gjelder også i en bredde av min 3 meter ut fra veggen, her skal toppsjiktet bestå av "tette" ikke drnerende masser. Se Isodren Arbeidsinstruksjon i avsnitt "tilbakefylling".
Viktig å sjekke evt. setnings skadet gjennom de første årene, slik at fallet vekk fra huset ivaretas. Etterjuster ved behov!
Fig. 1
RENNE HELLE RETT
Renne helle rett, 350x350x80/65 mm.
Utkaster på bakken
Den vanligste måten gjennom tidene. En bra og billig løsning hvor man kan styre vannet vekk bra bygningen på bakkens overflate med fall vekk fra bygningen. Ofte brukes renne heller til å kontrollere vannest vei vekk fra bygget. Hellene hindre også at det danner seg vannrenner i overflaten. Dette er en enkel måte å kontrollere og vedlikeholde funksjon. Lengden på rennen skal være gravedybde x 1.5. Beregn hvor mange heller du trenger, begynn med en U-stein.
Dette er IKKE en løsning som skal brukes når terrenget faller inn mot bygningen.
For å hindre at vann kjapp trekker ned inntil grunnmuren må den øverste delen (0,3-0,5m) av tilbakefyllingenmassene bestå av "tette" ikke drenerende masser. Dette gjelder også i en bredde av min 3 meter ut fra veggen, her skal toppsjiktet bestå av "tette" ikke drnerende masser. Se Isodren Arbeidsinstruksjon i avsnitt "tilbakefylling".
Viktig å sjekke evt. setnings skadet gjennom de første årene, slik at fallet vekk fra huset ivaretas. Etterjuster ved behov!
Fig. 1
Overvann/Fordrøying kassett ikke kjøreareal
Overvann/fordrøyingskasseet ikke kjøreareal. Volym 200l/29m2 takflate. Art 444010.
Tett ledning til overvannskassett eller steinkistedagvatten kassett eller steinkiste.
Når man vil unngå avledning av vann på terreng, er tilkobling til overvannsmagasin en mulig løsning. Overvannsmagasin skal være dimensjonert i henhold til den til takflaten, og i tillegg til det regnet man vil at den skal kunne magasinere.
Utførelse
Overvannsmagasinet skal plasseres høyt oppe i bakken med horisontal bunn,se figur 25. Bunnen av overvannsmagasinet skal ikke være mer enn 1,2 m under bakken for å fungere effektivt. Flere separate overvannsmagasiner er alltid bedre enn å konsentrere alt vannet i et større overvannsmagasin. Over og på sidene av overvannsmagasinet dekkes det med en klasse N2 filterduk (se fig 2).
For å hindre at vann fra overvannsmagasinet renner inn mot huset, må jordmasser i tilbakefyllingen mellom hus og overvannsmagasinet være "tette", ikke drenerende som grus og pukk. Dette gjelder også fyllingen rundt overvannsrøret, mellom taknedløpet og overvanns magasinet.
Terrengoverflaten må alltid helle vekk fra huset. se Isodren Arbeidsinstruksjon.
Hvis terrenget på eiendommen heller inn mot huset, plasseres overvannsmagasinene på den siden av huset der terrenget faller vekk fra huset, se figur 28 og figur 29. (fig. 5-6).
Overvannsmagasinet kan utføres med overvannskassetter eller pukk, såkalt steinkiste. En steinkiste må være omtrent tre ganger så stor for å imøtekomme samme volum vann som overvannskassett, da pukken/steinene opptar 2/3 av volumet.
For plassering av overvannskasseter og magasiner, se fig 3-6.
Overvannskasseter
Vi har to modeller av overvannskasseter i vårt standardsortiment. En for grøntarealer (ikke kjørearealer) volym 200 og en for kjørearealer som er sterkere volym 430l. OBS! Över körbara dagvattenkassetter måste vägöverbyggnaden dimensioneras efter trafiklasten.
Beregning av takflate i forhold til magasin har vi brukt middels nedbør volum på 7,3 mm.
Et overvannsmagasin klarer da:
Art. 444010 ikke kjøreareal (vol 200 l) : ca 29 m2 takflate
Art. 444001 Kjøresterkt (vol 430 l): ca 60 m2 takflate
Flere magasinene kan kobles sammen for å dekke større takflater. Bruk følgende formel for beregning:
Regn (mm) x takflate (m2) = Magasinet størrelse i liter.
Steinkiste:
Bruk pukk eller lignende, steinstørrelse fra ca. 8-10 mm opp til 32 mm. Det er mulig å bruke større størrelser.
Beregn størrelse på steinmagasin:
Regn (mm) x takflate (m2) x 3 = Steinkiste størrelse i liter
En steinkiste fylt med pukk blir tre ganger større ettersom volumet av vann den holder er omtrent tre ganger mindre.
Fig. 2
Fig. 3
Fig. 4
Fig. 5
Fig. 6
Overvanns/Fordrøying Pluvial CUBE Kjøresterk
Overvannsmagasin, kjøresterkt. Volym 430l/60m2 takflate. Art 444001
Tett ledning til overvannskassett eller steinkistedagvatten kassett eller steinkiste.
Når man vil unngå avledning av vann på terreng, er tilkobling til overvannsmagasin en mulig løsning. Overvannsmagasin skal være dimensjonert i henhold til den til takflaten, og i tillegg til det regnet man vil at den skal kunne magasinere.
Utførelse
Overvannsmagasinet skal plasseres høyt oppe i bakken med horisontal bunn,se figur 25. Bunnen av overvannsmagasinet skal ikke være mer enn 1,2 m under bakken for å fungere effektivt. Flere separate overvannsmagasiner er alltid bedre enn å konsentrere alt vannet i et større overvannsmagasin. Over og på sidene av overvannsmagasinet dekkes det med en klasse N2 filterduk (se fig 2).
For å hindre at vann fra overvannsmagasinet renner inn mot huset, må jordmasser i tilbakefyllingen mellom hus og overvannsmagasinet være "tette", ikke drenerende som grus og pukk. Dette gjelder også fyllingen rundt overvannsrøret, mellom taknedløpet og overvanns magasinet.
Terrengoverflaten må alltid helle vekk fra huset. se Isodren Arbeidsinstruksjon.
Hvis terrenget på eiendommen heller inn mot huset, plasseres overvannsmagasinene på den siden av huset der terrenget faller vekk fra huset, se figur 28 og figur 29. (fig. 5-6).
Overvannsmagasinet kan utføres med overvannskassetter eller pukk, såkalt steinkiste. En steinkiste må være omtrent tre ganger så stor for å imøtekomme samme volum vann som overvannskassett, da pukken/steinene opptar 2/3 av volumet.
For plassering av overvannskasseter og magasiner, se fig 3-6.
Overvannskasseter
Vi har to modeller av overvannskasseter i vårt standardsortiment. En for grøntarealer (ikke kjørearealer) volym 200 og en for kjørearealer som er sterkere volym 430l. OBS! Över körbara dagvattenkassetter måste vägöverbyggnaden dimensioneras efter trafiklasten.
Beregning av takflate i forhold til magasin har vi brukt middels nedbør volum på 7,3 mm.
Et overvannsmagasin klarer da:
Art. 444010 ikke kjøreareal (vol 200 l) : ca 29 m2 takflate
Art. 444001 Kjøresterkt (vol 430 l): ca 60 m2 takflate
Flere magasinene kan kobles sammen for å dekke større takflater. Bruk følgende formel for beregning:
Regn (mm) x takflate (m2) = Magasinet størrelse i liter.
Steinkiste:
Bruk pukk eller lignende, steinstørrelse fra ca. 8-10 mm opp til 32 mm. Det er mulig å bruke større størrelser.
Beregn størrelse på steinmagasin:
Regn (mm) x takflate (m2) x 3 = Steinkiste størrelse i liter
En steinkiste fylt med pukk blir tre ganger større ettersom volumet av vann den holder er omtrent tre ganger mindre.
Fig. 2
Fig. 3
Fig. 4
Fig. 5
Fig. 6
Løvis 110 hvit selvrensende løvsil
Selvrensende løvsil i HDPE. Passer rør med dimensjon 110 mm. Art 442019
Løvis 110 svart selvrensende løvsil
Selvrensende løvsil i HDPE. Passer rør med dimensjon 110 mm. Art 442018
Avløpsrør 110mm x 2,4 m Svart
Svart rør i PP for tilkobling mellom taknedløp og overvannsrør i bakken. Art 401002
Filterduk/Fiberduk Tipptex 130 gr/kvm 1,2x25 m 30kvm
Filterduk N2 for tildekkning av overvannskasseter og steinkister Art 110407.
Løvis 110 hvit selvrensende løvsil
Selvrensende løvsil i HDPE. Passer rør med dimensjon 110 mm. Art 442019.
Løvis 110 svart selvrensende løvsil
Selvrensende løvsil i HDPE. Passer rør med dimensjon 110 mm. Art 442018.
Avløpsrør 110 mm x 2,4 m - Svart
Svart rør i PP for tilkobling mellom taknedløp og overvannsrør i bakken. Art 401002.